Parkering er et av de hyppigste stridstemaene i norske borettslag og sameier. Hvem eier plassen, hvem bestemmer over gjesteplassene, og har du rett til å sette opp et ladepunkt for elbilen? Her er en praktisk gjennomgang av reglene som gjelder når du bor i et fellesskap.

Når du bor i borettslag eller sameie, deler du som regel uteareal og parkering med naboene. Det betyr at parkeringen ikke bare styres av trafikkreglene, men også av interne vedtekter, husordensregler og styrets beslutninger. Området er privat grunn, og det gir styret stor frihet til å bestemme hvordan plassene skal brukes – innenfor lovens rammer.
Det er nyttig å forstå én grunnleggende ting: på privat grunn er det grunneier eller den styret utpeker (et parkeringsselskap) som håndhever, ikke kommunen. Det skiller seg fra parkering på offentlig vei. Bakgrunnen for skillet er forklart i guiden om privat vs. offentlig parkering.
Kort om parkering i borettslag og sameie
- Hvem bestemmer
- Styret/årsmøtet, innenfor vedtekter og lov
- Faste plasser
- Kan være eid, tilknyttet boligen eller leid
- Gjesteplasser
- Felles – ofte tidsbegrenset, kan kreve registrering
- Ladepunkt
- Beboere har som hovedregel rett til å kreve lading
- Håndheving
- Privat – ofte via et parkeringsselskap
- Sjekk alltid
- Vedtekter, husordensregler og skilting på stedet
Faste plasser – eid, tilknyttet eller leid
Faste parkeringsplasser i et borettslag eller sameie kan være organisert på flere måter, og det har stor betydning for rettighetene dine. Plassen kan være en del av andelen eller seksjonen din (følger boligen), den kan være en egen tilleggsdel eller anleggseiendom som kan kjøpes og selges, eller den kan leies av laget. Hvordan akkurat din plass er organisert, fremgår av vedtektene, seksjoneringen og kjøpekontrakten.
Har du en plass som «følger med» boligen, kan du normalt ikke fritt selge den videre uten boligen. Er den en egen eiendomsenhet, har du større råderett. Uansett gjelder at en fast plass er din å bruke, og at andre som setter seg der, parkerer feil – det kan håndheves. Sett deg inn i hvilken type plass du har før du eventuelt selger, leier ut eller bygger ut med ladepunkt.
Gjesteplasser og bruken av dem
Gjesteplasser er felles og beregnet på besøkende, ikke på beboernes andrebil eller langtidslagring. For å hindre misbruk innfører mange lag tidsbegrensning (for eksempel maks et visst antall timer eller døgn), krav om parkeringsskive, eller digital registrering av gjestens bil via en app eller et nettbasert system. Bryter man vilkårene, kan det ilegges kontrollsanksjon.
Misbruk av gjesteplasser er en gjenganger: beboere som parkerer der fast for å slippe egen plass, eller besøkende som blir stående i dagevis. Et tydelig skiltet og håndhevet regelverk er den vanligste løsningen. Mer om hvordan gjesteplasser fungerer i praksis – også ved hoteller og bedrifter – finner du i artikkelen om stans og parkering sammen med den generelle veiledningen om skilt og oppmerking.
Står du på en gjesteplass uten å følge tidsbegrensning eller registrering, risikerer du kontrollsanksjon selv om du er beboer. Reglene gjelder bilen, ikke hvem du er.
Rett til å sette opp ladepunkt for elbil
Dette er kanskje det mest etterspurte temaet. Etter eierseksjonsloven og burettslagslova har beboere som hovedregel rett til å etablere ladepunkt for elbil eller ladbar hybrid på plassen sin eller på en plass laget disponerer, så lenge det er knyttet til boligen. Styret kan bare nekte hvis det foreligger en saklig grunn, typisk at den elektriske kapasiteten i bygget faktisk ikke holder.
I praksis tar mange lag dette i fellesskap: de bygger ut et felles ladeanlegg med lastbalansering slik at strømmen fordeles, og beboerne betaler for eget forbruk. Det er ofte både rimeligere og sikrere enn at hver enkelt trekker egen kurs. Diskuter alltid med styret før du går i gang, og les mer om de praktiske sidene ved lading i guiden om elbilparkering og lading.
Tips: Reglene gir deg rett til å kreve lading, men ikke nødvendigvis å gjøre akkurat som du vil. Styret kan stille krav til løsning, montør og kostnadsdeling. En felles ordning er ofte best for alle.
Styrets regler og hvor langt de strekker seg
Styret forvalter fellesarealene og kan vedta parkeringsbestemmelser: hvor man kan stå, tidsbegrensninger på gjesteplasser, regler for tilhenger og bobil, og avtale med et parkeringsselskap om håndheving. Vesentlige endringer – som å omgjøre felles uteareal til faste plasser, eller å selge plasser – krever som regel vedtak på generalforsamling eller årsmøte med kvalifisert flertall, fordi det rører ved felles verdier.
Det styret ikke kan, er å vedta noe i strid med lov, vedtekter eller den enkeltes etablerte rettigheter. Mener du at en parkeringsregel er urimelig eller ulovlig, er veien å ta det opp på årsmøtet, eventuelt få juridisk vurdering. Husk at dette er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning i din konkrete sak.
Privat håndheving og kontrollsanksjon
De fleste lag bruker i dag et parkeringsselskap til å håndheve reglene. Da gjelder parkeringsforskriften: plassen skal være tydelig skiltet, vilkårene skal være klare, og en kontrollsanksjon kan ilegges ved brudd. Dette er et privatrettslig krav, ikke et offentlig gebyr. Forskjellen er viktig hvis du vurderer å klage; den er forklart i artikkelen om parkeringsgebyr og kontrollsanksjon.
Får du en kontrollsanksjon du mener er feil – for eksempel fordi du sto på din egen faste plass – skal du klage til operatøren, og kan deretter bringe saken inn for Parkeringsklagenemnda. Fremgangsmåten står i guiden om å klage på parkeringsbot. I grove tilfeller, der en bil sperrer for andre, kan den også bli tauet bort for eierens regning.
Tilhenger, bobil og langtidsparkering
Mange lag har egne regler for tilhenger, campingvogn og bobil, fordi de tar mye plass og kan stå lenge. Noen forbyr langtidslagring av slike på fellesareal helt, andre har egne anviste områder. Sjekk husordensreglene før du setter fra deg en henger «bare en stund». Generelle tips om dette finner du i artikkelen om å parkere tilhenger og campingvogn.
Ofte stilte spørsmål
Kan styret bestemme hvor jeg får parkere?
Ja, på fellesarealene forvalter styret parkeringen og kan vedta regler om plasser, gjesteparkering og håndheving. Vesentlige endringer krever ofte vedtak på årsmøtet. Styret kan likevel ikke vedta noe i strid med lov, vedtekter eller dine etablerte rettigheter til en fast plass.
Har jeg rett til å sette opp ladepunkt for elbil?
Som hovedregel ja. Etter eierseksjonsloven og burettslagslova kan beboere kreve å få etablere ladepunkt, og styret kan bare nekte med saklig grunn, typisk manglende elektrisk kapasitet. Mange lag løser det med et felles ladeanlegg der hver betaler for eget forbruk.
Kan jeg få kontrollsanksjon på min egen plass?
Ikke hvis du står lovlig på din egen faste plass. Men parkerer du feil på en gjesteplass eller utenfor oppmerking, kan et parkeringsselskap ilegge kontrollsanksjon – reglene gjelder bilen, ikke hvem du er. Får du en feil sanksjon, klager du til operatøren og eventuelt Parkeringsklagenemnda.
Hvor lenge kan en gjest stå på gjesteplassen?
Det avhenger av lagets regler. Mange har tidsbegrensning og krever parkeringsskive eller digital registrering for å hindre at plassene misbrukes. Sjekk skiltingen på stedet og lagets husordensregler – overskrider gjesten tiden, kan bilen få kontrollsanksjon.
Kan jeg parkere campingvogn eller tilhenger på fellesarealet?
Det kommer an på husordensreglene. Mange lag forbyr langtidslagring av tilhenger, campingvogn og bobil på fellesareal, eller har egne anviste plasser, fordi de tar mye plass. Sjekk reglene før du setter fra deg en henger over tid.
Kilder og mer informasjon
- Lovdata – eierseksjonsloven og burettslagslova (rett til ladepunkt)
- Lovdata – parkeringsforskriften (vilkårsparkering på privat grunn)
- Norsk elbilforening – lading i borettslag og sameie
- Parkeringsklagenemnda – klager på kontrollsanksjon
Sist oppdatert juni 2026. Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. Priser og regler kan endres – sjekk skilting på stedet.