Hva koster en parkeringsbot i Norge? Satser forklart

Av Parkeringsguiden.com-redaksjonen · Ansvarlig redaktør: Terje Moy · Publisert 26. juni 2026 · Oppdatert 14. oktober 2026

«Hva koster denne boten egentlig?» Det første du må vite, er hva slags bot du har fått. I Norge finnes det to hovedtyper – offentlig parkeringsgebyr og kontrollsanksjon – med ulike satser, ulike utstedere og ulike klageveier. Her er oversikten over hva de koster.

Vær oppmerksom på at satsene fastsettes i forskrift og kan endres – kontrollsanksjonene reguleres hvert femte år etter konsumprisindeksen (parkeringsforskriften § 36). Beløpene under er hentet fra Lovdata 14. oktober 2026 – sjekk alltid gjeldende satser hos kilden og på selve boten.

Offentlig parkeringsgebyr

Et offentlig parkeringsgebyr ilegges for brudd på de generelle parkeringsreglene på offentlig vei – for eksempel å stå for nær et kryss, på et gangfelt eller på fortau. Det er kommunens trafikkbetjenter eller politiet som ilegger det, og beløpet er fastsatt i forskrift og likt over hele landet: 900 kroner, uansett hvilken regel som er brutt (forskrift om offentlig parkeringsgebyr § 2). Har stansen eller parkeringen ført til, eller kunnet føre til, alvorlig trafikkhindring eller fare, ilegges det ikke gebyr. Da er forholdet i stedet straffbart etter vegtrafikkloven § 31. Står du mot kjøreretningen, er det skiltene og trafikkreglene for den siden som avgjør om du kan få gebyr.

Kontrollsanksjon: tre nivåer

En kontrollsanksjon ilegges på privat og kommunal vilkårsparkering (parkeringsplasser, P-hus, senterparkering) når du bryter vilkårene. Satsene er fastsatt i parkeringsforskriften § 36 og har tre nivåer:

• Lav sats – 330 kroner: for brudd på dokumentasjonsplikten ved tidsbegrenset gratisparkering, typisk manglende eller feil stilt urskive eller gratisbillett når du ikke har stått over tiden.
• Normal sats – 660 kroner: standardsatsen for de fleste brudd, som å ikke betale, stå over makstiden, stå utenfor ruten eller uten gyldig billett.
• Høy sats – 990 kroner: for brudd på vilkårene på en plass reservert for forflytningshemmede med parkeringstillatelse, typisk å stå der uten gyldig kort.

Bryter du vilkårene for avgiftsparkering i over tre døgn, kommer prisen for parkeringstiden i tillegg. Fordi satsene reguleres, kan beløpene være endret. Den sikreste kilden er parkeringsforskriften hos Lovdata og teksten på selve boten.

Hvorfor har vi to systemer?

Skillet henger sammen med hvem som eier og regulerer plassen. Reglene for offentlig vei kommer fra trafikkreglene og håndheves av det offentlige, mens vilkårsparkering på private og kommunale plasser reguleres av parkeringsforskriften og håndheves av operatørene innenfor forskriftens rammer. Begge systemene er lovlige, men de har som nevnt ulike satser og – viktig hvis du vil klage – ulike klageveier. Vi forklarer dette nærmere i privat vs. offentlig parkering.

Hva med tilleggsgebyr og borttauing?

Det finnes ikke noe eget tilleggsgebyr. Ved alvorlige trafikkbrudd – der stansen har ført til eller kunne ført til alvorlig trafikkhindring eller fare – ilegges det ikke parkeringsgebyr, men forholdet kan straffes etter vegtrafikkloven § 31. Står bilen til hinder eller fare, kan den i tillegg bli tauet bort – og da må du betale både gebyret og borttauings- og oppbevaringskostnaden. Det kan fort bli flere tusen kroner til sammen.

Slik betaler du – eller klager

På boten står beløp, forfallsdato, hvem som har ilagt den, og hvordan du betaler. Mener du boten er feil, skal du ikke bare la være å betale – du må klage innen fristen, og betaling regnes normalt ikke som at du har godtatt boten hvis du samtidig klager. Hele prosessen er forklart i slik klager du på en parkeringsbot.

De tre nivåene forklart med eksempler

Det er lett å bli forvirret av at en kontrollsanksjon kan ha tre ulike beløp. Tanken bak nivåene er at straffen skal stå i forhold til hvor alvorlig bruddet er. Her er hvordan de tre satsene typisk brukes i praksis:

• Lav sats brukes ved brudd på dokumentasjonsplikten ved tidsbegrenset gratisparkering. Et klassisk eksempel er at du står på en gratisplass med tidsbegrensning, men har glemt eller stilt parkeringsskiven feil – uten å ha stått over tiden.
• Normal sats er hovedregelen og dekker de fleste vilkårsbrudd: du har ikke betalt i det hele tatt, har ikke gyldig billett, har stått over makstiden, har parkert utenfor oppmerket rute, eller står på en plass du ikke har lov til å bruke uten å være innenfor de groveste tilfellene.
• Høy sats gjelder bare brudd på vilkårene på en plass reservert for forflytningshemmede – typisk å stå der uten gyldig HC-kort. Har du selv HC-kort og bryter vilkårene på en slik plass, er satsen 660 kr. Slike plasser er det knapt om, og misbruk rammer dem som virkelig trenger plassen – derfor den strengeste satsen.

Får du høy sats og mener det er feil, for eksempel fordi du faktisk hadde gyldig kort eller plassen ikke var tydelig merket, er dette nettopp en sak du bør klage på.

Frister: når må boten betales?

På både offentlig gebyr og kontrollsanksjon står det en forfallsdato – tidspunktet beløpet skal være betalt innen. Det er også en egen klagefrist, som regel rundt tre uker fra boten ble ilagt. Disse to fristene er ikke det samme, og det er lurt å holde styr på begge. Velger du å klage, bør du gjøre det skriftlig og innen klagefristen; velger du å betale, bør du gjøre det innen forfall. Mange som er uenige i boten betaler «under protest» for å unngå at beløpet vokser, samtidig som de klager – da får de pengene tilbake dersom de vinner fram. Detaljene rundt selve klagen finner du i artikkelen om å klage på parkeringsbot.

Hva skjer hvis boten ikke betales?

En ubetalt bot forsvinner ikke av seg selv. Skjer ingenting innen forfall, starter en inndrivingsprosess som gjør beløpet større:

• Det legges på purregebyrer og forsinkelsesrenter, slik at det samlede kravet vokser.
• Et privat krav (kontrollsanksjon) kan sendes til inkasso og videre til namsmannen, mens et offentlig gebyr kan kreves inn av det offentlige. Hva som faktisk skjer steg for steg, er forklart i ubetalt parkeringsbot og inkasso.
• Kravet kan til slutt bli foreldet, men foreldelsesfristen avbrytes av rettslige skritt eller av at du erkjenner kravet (foreldelsesloven §§ 14–15) – du bør derfor ikke spekulere i at boten «går ut på dato». Mer om dette i foreldelse av parkeringsbot.

Konklusjonen er enkel: enten betaler du i tide, eller så klager du i tide. Å ignorere boten er nesten alltid det dyreste valget.

Ofte stilte spørsmål

Hva koster en parkeringsbot i Norge?

Det avhenger av typen. Et offentlig parkeringsgebyr er 900 kroner. En kontrollsanksjon på vilkårsparkering er 330, 660 eller 990 kroner (parkeringsforskriften § 36). Satsene kan endres, så sjekk gjeldende beløp på boten og i forskriften.

Hva er forskjellen på parkeringsgebyr og kontrollsanksjon?

Parkeringsgebyr ilegges for brudd på trafikkreglene på offentlig vei av kommune eller politi. Kontrollsanksjon ilegges på privat/vilkårsparkering av operatøren når du bryter vilkårene. De har ulike satser og ulike klageveier.

Hvorfor fikk jeg den høyeste satsen?

Den høyeste kontrollsanksjonen, 990 kr, ilegges for brudd på vilkårene på en plass reservert for forflytningshemmede, typisk parkering der uten gyldig kort (parkeringsforskriften § 36 tredje ledd). Mener du dette er feil, kan du klage.

Blir boten dyrere hvis jeg ikke betaler?

Ubetalte krav kan øke med purregebyrer og gå til inkasso. Skylder eieren over 6 000 kr i kontrollsanksjoner til samme virksomhet, kan bilen dessuten fjernes (parkeringsforskriften § 38 fjerde ledd). Betal innen fristen, eller klag innen fristen hvis du mener boten er feil.

Kan jeg få flere bøter på samme parkering?

Som hovedregel ikke. Parkeringsklagenemnda har lagt til grunn at det bare kan gis én kontrollsanksjon for samme parkering og overtredelse, og for offentlig gebyr sier forskriften at det bare kan ilegges ett gebyr for samme parkering. Bryter du vilkårene for avgiftsparkering i over tre døgn, kommer parkeringsprisen i tillegg. Mer om dette i artikkelen om flere bøter på samme sted.

Hva er klagefristen på en parkeringsbot?

Klagefristen er som regel rundt tre uker fra boten ble ilagt, og er en annen frist enn betalingsforfallet. Klag skriftlig og innen fristen som står på boten – ellers risikerer du å miste retten til å få saken vurdert.